Asger Oluf Jørgensen alias 

Asger Jorn, navneforandring i 1945

født  3. marts 1914  i Vejrum. Død i Århus 1. maj 1973. Begravet  22. juni ved Grötlingbo Gotland 

 

 

 

Asger Jorns døbenavn var Asger Oluf Jørgensen. Navnet Jorn køpte han senere i voksen alder. Han blev født den 3. mars 1914 i Vejrum i det nordvestlige hjørne af Jylland , som næst ældst af en søskendeflok på seks børn.

Jorns foreldre var begge av bondeslekt. Hans far, Lars Peter Jørgensen, kom fra Udby sogn på Sjælland, hvor hans foreldre hadde en liten husmannsgård. Hans mor, Maren Nielsen, kom fra en velstående slekt, som i generasjoner hadde talt fremtredende bønder. Hennes foreldre drev slektsgården "Vesterisen", som lå i Isenvad nær Ikast på Midt-Jylland, og som hadde vært i familiens eie siden 1740.

De to familier var svært forskjellige. Jorns besteforeldre på farssiden var enkle mennesker som slet med å skaffe mat til familien og ikke hadde tid hverken for religion eller kultur generelt. Familien på morsiden var derimot dypt kristne: Her hørte kirkegangen og bønnen med til hverdagen, morfaren var også en vitebegjærlig mann som både var distré og upraktisk, og som foretrakk å lese i arbeidstiden fremfor å arbeide ute på jordene. Han var også formann for sognerådet og i 14 år formann for den komité som skaffet det lokale samfunnet i Isenvad en kirke.2

Jorns foreldre møtte hverandre i begynnelsen av 1911 da de begge var ansatt som lærere ved Vildbjerg skole på Midt-Jylland, hans far som annenlærer, moren som forskolelærerinne. De giftet seg i oktober samme år. Året efter fikk faren stilling som førstelærer ved skolen i Vejrum, hvor også Jons mor ble ansatt som lærerinne. Her skulle de bli boende til 1921.

De fikk tilsammen 6 barn. Den eldste var Henning Emil, som ble født knapt et år efter bryllupet (1912-1933)3, kort før flyttingen til Vejrum. I 1914 ble som nevnt Asger født. Derefter fulgte ennå fire barn, Esther (1916-0000), Gudrun (1918-0000) og i 1920 to gutter, Vagn Ove (1920-0000) og Jørgen (1920-2004)4.

Av sine foreldre hadde moren arvet både et skattkammer av folkehistorier, bønner og salmer og dessuten lysten til å lese, som hun bragte videre til Asger. Hun kjente i detalj historiene rundt slektsgården, som hun underholdt sine barn med. Slektens historie ble på denne måten levende for Asger og de andre barna, noe som bevirket at han ble bundet til sine røtter. Som voksen erkjente han at han var en del av en slekt med røtter langt tilbake. Selv om Asger skulle tilbringe store deler av sitt liv i konflikt med Danmark og komme til å bo i utlandet, var det tilhørighetsforholdet til moren og hennes slekt, levendegjort gjennom morens fortellinger om familiens bakgrunn og om det gamle Danmark, som gjorde at han aldri slapp Danmark helt. Som kunstner skulle han også komme til å trekke på det stoff som han hadde fått fra sin mors historier. Han følte, skriver en av hans biografer, at "regnskabet bakud aldrig holder op".5

Begge foreldrene var strengt religiøse og knyttet til indremisjonen. Spesielt faren en alvorlig mann som slo ned på all fornøyelser og adspredelser. Således kom religionen til å prege Asgers oppvekst: Han vokste opp til lyden av bønn og salmesang og ble tvunget til å gå til kirke, søndagskole, misjonsmøter etc. Foreldrenes liv var sentrert om Gud og kirken og de overholdt strengt de indremisjonske 7

forbud både mot drikk, dans, lek og spill. "For Asger var det indeklemte, religiøse miljø snærende, og forældrenes tro kom senere til at stå for ham som et symbol på undertrykkelse og ufrihed," skriver en av hans biografer. "Hele livet havde han en stærk udbrydertrang, der betød, at han aldrig lod sig binde til hverken et menneske eller et sted. Han lagde kraftig afstand til religionen, og kunne ikke, som sine forældre, tro på, at der var en Gud foroven, som regerede over ham eller andre."6 På denne måten kom religionen til å spille en negativ rolle i Asgers liv. Den gjorde ham kritisk til alle autoriteter, noe som skulle vise seg både i hans politiske syn, i hans samfunns- og kultursyn og ikke minst i hans private liv: Han ble en udbryter, en som streifet fra land til land, fra livssituasjon til livssituasjon, en

buttadeo, uten å kunne innordne seg under noen fast struktur.

På den annen side bragte mistilliten til det religiøse ham til å søke forankring i seg selv, det vil si til selv å være skapende og å finne veier fremover. Det sterke press for å skape, som konstant viser seg hos ham i alle situasjoner, kan kanskje ha sin opprinnelse i savnet av en ytre balanserende autoritet, som det fanatiske ved religionen fratok ham fra barndommen av. En motvekt mot det religiøse fant han muligens også i folkekunsten, i sagn og myter, og ikke minst i den nordiske mytologi som sterkt opptok ham i alle år, fant han en livsanskuelse til erstatning for den indremisjonske tvangstrøye.

Trykt fra religionen var også et knugende element i en annen sammenheng og kom til å ødelegge forholdet til hans far. Faren var streng og tuktet barna ofte: Det vanket både julig og ris, sjeldent ros. Dette gjorde at Asger efterhvert fikk et meget anstrengt forhold til sin far, noe som kanskje kan forklare at han som voksen så godt som aldri omtalte sin tidlige barndom. Like meget som den direkte innflytelse av religionen i negativ forstand kan den manglende farsskikkelse i positiv forstand være

forklaring på Asgers utbrytertrang og behov for selv å skape sin autoritet.

I 1921 flyttet familien til Sjælland, hvor faren var blitt førstelærer (og kirkesanger) i Kallehave ved Vordingborg, hans hjemegn. Oppholdet skulle vise seg å bli kortvarig. Skolebygningen var i en meget dårlig forfatning, befolkningen drikkfeldig og slett ikke så gudfryktig som Lars Peter Jørgensen hadde håpet. Sognepresten bodde i nabobyen og unnlot å ta seg av syke og gamle, en oppgave som Lars Peter påtok seg. Efter tre år hadde de fått nok og tok imot stillingen som førstelærerpar i stasjonsbyen Aulum på Midt-Jylland, som hverken lå langt fra Vildbjerg, hvor Asgers foreldre første gang hadde møttes, og Vejrum, hvor familien efterpå hadde bodd. Dermed skulle de ha alle muligheter til å trives. Men oppholdet endte i en tragedie: Sommeren 1926 var Asgers far utsatt for en bilulykke. Kort tid efterpå pådrog han seg en lungebetennelse, som han døde av efter få dagers sykeleie. Han var da ennå ikke fylt 39 år.

Både for Asger og resten av av familien fikk det plutselige dødsfallet alvorlige konsekvenser. For det første kastet det Asger ut i en indre konflikt. På den ene side var det for den 12-årige gutt en lettelse å være kvitt en far som han alltid hadde hatt et komplisert forhold til. På den annen side gav dette ham en skyldsfølelse samtidig som det var vanskelig for ham å erstatte farens autoritetet med noe annet: Savnet av en far – av en virkelig far – ble nå ugjenkallelig og definitivt. Man kan lett forestille seg den forvirring en slik konflikt måtte kaste den unge gutten ut i. Først mange år senere, takket være psykoanalysen, lyktes det ham å gjøre seg fri fra den skygge som faren hadde kastet over hans barndom. 8

Men samtidig spilte også en annen faktor med. Asger led ved å se hvilken ulykke dødsfallet representerte for hans mor. Instinktivt trådt han nå i farens sted og overtok rollen som familiens overhodet, en rolle han gjennomførte både overfor sin mor og sine søsken resten av sitt liv.

Også i en tredje og langt viktigere forstand fikk farens død en tragisk følge for familien. Den mistet på én gang både sin inntekt og sin sosiale status: Fra å være barn av byens respekterte førstelærerpar, var Asger nå barn av en enke. Samtidig måtte de flytte ut av lærerboligen. I første omgang ble moren og barna boende i Aulum hvor hun med penger fra mannens forsikringspolise kjøpte seg et hus. På enkepensjonen klarte hun å brødfø familien ved å leve ytterst sparsommelig samtidig som hun var

bestemt på å gi barna en utdannelse.

Mens de bodde i Aulum hadde Asger gått på mellomskolen og tatt sin mellomskoleeksamen 15 år gammel. Hans eldste bror Henning gjorde ferdig det første året av gymnasiet. Henning drømte om å fortsette på musikkonservatoriet, men da han innså at familien ikke hadde penger nok både til hans og Asgers videre skolegang, avstod Henning fra videre skolegang og tok i mot en lærerplass hos en kjøpmann slik at det ble tilstrekkelig med penger for Asgers skolegang. Moren besluttet imidlertid å

la Asger begynne på gymnasiet i Silkeborg. Huset i Aulum ble solgt og en lelighet ble leid i Silkeborg, dit familien flyttet efter sommerferien 1929. Asger hadde allerede flyttet i forveien for å kunne begynne i første klasse i gymnasiet. Lite kunne han da ane hvilken skjebne som skulle binde ham og hans navn for eftertiden til Silkeborg.

2. Skole og studier

Oppholdet på gymnasiet i Silkeborg ble kortvarig. Kort før flyttingen hadde Asger fått lungebetennelse. Den ville ikke slippe tak i ham, noe som gav seg utslag i hodepine og feber. Våren 1930 ble han sendt til undersøkelse på tuberkolosesanatoriet i Silkeborg, hvor det ble konstatert mén efter lungebetennelsen i 1929. Legen forordnet en lengre rekreasjon, og Asger reiste på en 3 måneders ferie hos venner av familien på vestkysten av Jylland. Da han kom tilbake, var han endelig helbredet, men nå ville han ikke lenger tilbake til gymnasiet.

I en alder av 16 år begynte han på Vinthers Seminarium i Silkeborg for å lese til lærer (med dispensasjon siden han egentlig var 2 år for ung). Utdannelsen bestod av en 1-årig forberedelsesklasse og derefter 4 års lærerskole. Han fullførte studiet og avsluttet sin utdannelse som lærer sommeren 1935.

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

siden er under opbygning - klik imellemtiden ind på cobramuseum.dk

 

Høstudstillingen 1948. Bageste række fra venstre: E. Mancoba, C. H. Pedersen, E. Ortved, E. Bille, K. Nielsen, S. Wiklund, A. Vogel Jørgensen, E. Tommesen Siddende: K. Appel, T. Appel, C. Dotremont, S. Ferlov med sønnen Wonga, E. Elfelt. Forreste række Jorn, G. Corneille,, Constant, H. Heerup.
er Jorn